Selve batteriet er den mest energikrevende delen av elbilproduksjonen, det står for nesten en fjerdedel av samlet utslipp per produserte bil. Derfor var det også her Audi begynte det målrettede arbeidet mot nullutslipp. Allerede i 2018 initierte selskapet «CO2 Program in the Supply Chain» for å finne muligheter for å redusere utslippene, sammen med underleverandørene. Lukkede kretsløp for materialer og bruk av grønn energi står sentralt her.
Audi gjenbruker lithiumbatterier i egne kjøretøy.
Audi gjenbruker lithiumbatterier i egne kjøretøy.
Allerede til produksjonen av den første elektriske bilen fra Audi, e-tron, var det kontraktsfestet at energien til batteriproduksjonen skulle komme fra fornybare kilder. Dette gjelder selvsagt fremdeles. Audi har forpliktet seg til tallrike initiativ sammen med side partnere, noe som for eksempel inkluderer medlemskap i «Global Battery Alliance». Denne plattformen ble etablert i 2017, på initiativ fra «World Economic Forum».
Bare når batteriene ikke lenger kan benyttes til nye bruksområder, blir de demontert og resirkulert som råmaterialer. Dette gjøres flere steder, blant annet ved Volkswagengruppens pilotanlegg for resirkulering av litium-ion-batterier i Salzgitter. Analyse av battericellene med software utviklet av Audi avgjør om batteriene kan få et nytt liv – for eksempel i de fleksible lynladestasjonene – eller om materialene skal gjenvinnes. Målet er å etablere et lukket materialkretsløp for batteriene.
Bilde: Analyseprogramvaren BattMAN ReLife er et hurtigsjekksystem brukt som et middel for innledende diagnose ved batteriresirkulering.
Såkalte kuber fungerer som energilagringssystem og er planlagt på alle fremtidige Audi ladestasjoner. Per nå finnes Audi charging hubs i Nürnberg, Zürich, Berlin, Salzburg og München. Disse fleksible kubeformede beholderne kan monteres og demonteres på kort tid på eksisterende steder. Strøm lagres i resirkulerte litium-ion-batterier, kjent som second-life-batterier og hentet fra demonterte testkjøretøyer. Dette systemet betyr at Audi-ladehubens batterilagringsløsning bringer bærekraftig hurtigladeinfrastruktur der det elektriske nettet ikke er nok, og driver seks HPC-ladepunkter med opptil 320 kW.
I et pilotprosjekt med Audi har RWE tatt i bruk et energilagringsanlegg i Herdecke, Tyskland, som bruker brukte litium-ion-batterier fra Audis elektriske biler. Ved hjelp av 60 batterisystemer vil den nye typen lagringsanlegg på stedet til RWEs pumpekraftverk ved Hengstey-sjøen midlertidig kunne lagre rundt 4,5 megawattimer med elektrisitet.
De utrangerte batteriene som ble levert til prosjektet kommer fra Audi e-tron utviklingskjøretøyer. Etter sitt første liv i bilen har de fortsatt en restkapasitet på over 80 prosent. Dette gjør disse "andre levetidsbatteriene" perfekte for bruk i stasjonære strømlagringssystemer. Avhengig av hvordan de brukes, har disse batteriene fortsatt opptil ti års gjenværende levetid. I tillegg er de betydelig billigere enn nye celler. Og det er det et andre liv handler om – karbonutslippene som genereres under batteriproduksjon er bærekraftig fordelt over to levetider (en i bilen og en som strømlagring).
Den tysk-indiske oppstarten Nunam bringer tre elektriske rickshawer til veiene i India. De drives av brukte batterier hentet fra testkjøretøyer i Audi e-trons testflåte. Målet med prosjektet er å utforske hvordan moduler laget med høyspentbatterier kan gjenbrukes etter bilens livssyklus og bli en levedyktig brukssituasjon for andre liv. Prosjektet har også som mål å styrke jobbmuligheter for kvinner i India spesielt: De vil få e-rickshaws for å transportere varene sine. Den ideelle oppstarten med base i Berlin og Bangalore er finansiert av Audi Environmental Foundation. Nunam utviklet de tre prototypene i samarbeid med treningsteamet på Audis Neckarsulm-sted, som igjen drar nytte av den intensive interkulturelle utvekslingen. Dette er det første fellesprosjektet mellom både AUDI AG og Audi Environmental Foundation i tillegg til Nunam.
Som bilimportør er også Harald A. Møller gjennom Møller Mobility Group ansvarlig for sitt miljøavtrykk, og samarbeider derfor med flere aktører som Autoretur, Batteriretur og snart også Hydrovolt.
Det svenske batteriproduksjonsselskapet Northvolt og industriselskapet Hydro, gikk sommeren 2020 sammen for å opprette Hydrovolt. Fabrikken vil bli av de mest teknologisk avanserte resirkuleringsanleggene i verden, og skal ligge like ved selskapet Batteriretur i Fredrikstad som vil drifte anlegget. Når det første anlegget er oppe og går i slutten av 2021, vil Hydrovolt kunne resirkulere hele det norske volumet, og vi vil også samle inn batterier fra Sverige og andre deler av Europa.
Batteriene som skal gjenvinnes kommer inn gjennom det norske billinnsamlingssystemet Autoretur, som drives av bilimportørene i Norge. Batteriretur vil vurdere om batteriene kan brukes videre blant annet knyttet til solceller. De batteriene som ikke kan brukes lenger, går videre til demontering og utlading. Deretter går de til Hydrovolt, som tar dem inn i en knusemaskin og deler dem inn i ulike fraksjoner, som aluminium, kobber, plastikk, gummi, stål og elektrolytter, også det som kalles svart masse og blant annet inkluderer kobolt, litium og mangan.
Aluminium som gjenvinnes fra anlegget vil sendes tilbake til Hydro for resirkulering, mens den svarte massen vil brukes til å lage nye batterier av Northvolt og selges til andre aktører.